Dette vet vi

Dette innlegget skal oppsummere det vi allerede vet om prosessen med å skulle få barn. Mye er ubekreftede opplysninger. Vi har snappa opp litt her og litt der, og til sammen vet vi litt.

Så lenge vi er to damer, så har vi disse mulighetene:

• Vi kan finne en privat donor og ordne saken selv. Dette er overhodet ikke et alternativ for oss. For det første har vi ingen vi ville brukt som donor. Det blir for nært eller teit eller vi setter oss i en slags gjeld til noen. Dessuten er det juridisk vanskelig. Donoren kan plutselig kreve farskap, eller det kan bli annet tull med hvem det egentlig er sin unge. En annen juridisk side ved dette alternativet er at vi da ikke blir regnet som mødre begge to. Da blir den ene mor og den andre stemor, juridisk sett. Så kan man stebarnsadoptere etter to år. Men det er ikke det vi vil. Vi vil ha papirene i orden så vi kan bli foreldre sammen.
• Vi kan reise til Danmark og få behandling der. Det var det lesbiske par gjorde før behandlingen ble lovlig i Norge. Danmark har mye erfaring på den typen behandling, og er sånn sett et godt alternativ. Men det blir dyrt. Vi har lang reisevei og må først fly til Oslo og så videre til København. Og da må vi nok legge inn overnatting også. Så skal det jo klaffe med jobb, og man må regne med flere forsøk.
• Det offentlige helsevesenet i Norge tilbyr inseminasjon av lesbiske par. I Norge er reglene, både for offentlig og privat behandling at man må være i et ekteskapslignende forhold. Det vil si at man enten må være gift, eller ha vært samboere med felles adresse i minst to år. Bare to sykehus i landet tilbyr inseminasjon. Det er Rikshospitalet og sykehuset i Haugesund. Og ryktene sier at ventelistene der har vært lange. Hvordan det er nå, vet vi ikke. Dette er det absolutt billigste alternativet. Man betaler en egenandel, men får dekket mye. 
• Private klinikker i Norge tilbyr behandling av lesbiske par. Det koster en del, og vi har bare klart å google oss fram til to klinikker, med de reklamerer med at de ikke har ventetid. På sidene deres kan man lese om behandlingen de tilbyr. Man kan komme i kontakt med dem for å stille spørsmål og for å starte utredning og behandling. Der ligger også skjema som man må fylle ut på forhånd, og liste over alle prøver og tester man må gjennom. Disse klinikkene er: 
• www.medicus.no 
• www.klinikkspiren.no

For oss har det vært nyttig å lese boka til Gro og Anja Hammerseng Edin som heter ”Anja + Gro = Mio”. De reiste til Danmark og ble gravide, og skriver både om det praktiske ved denne prosessen og om det følelsesmessige rundt det å bli mor og medmor.

I tillegg har vi kikka litt her:

https://helsedirektoratet.no/bioteknologi/assistert-befruktning (litt info (veldig lite) om regler og sånt fra helsedirektoratet)

http://forskning.no/barn-og-ungdom-hus-og-hjem-kjonn-og-samfunn-likestilling/2014/03/folelser-betyr-mer-enn-biologi-barn (forskning på hvordan regnbuebarn ser på seg selv og familien sin)

www.mittstorkebarn.com (blogg om ei alenemor som har fått barn i Danmark)

https://www.blogger.com/profile/03232786466053525396 (blogg om et lesbisk par som har fått barn)

Så, hva er det vi lurer på da? Hva er det slags informasjon som er så vanskelig å finne? Jo, jeg skal skrive om det i et annet innlegg.